Skadeforebyggende

COVID 19 – Treningfri øker skaderisiko

, , 0

Generelt sett er hvile og lite belastning i forbindelse med skader og ferier er svært uheldig for utøveren og laget. Vi vet at hvis man er 2 uker uten trening så krever det 4,5 uker med tilpasset trening for å trygt returnere til normal treningsmengde for å ha minst mulig risiko for å pådra seg belastningsskader.

I denne uforutsigbare tiden er det spesielt viktig å motivere utøvere til å gjennomføre egentreninger som er relevante til idretten de bedriver! Jo høyere treningsmengde utøverne klarer å opprettholde i perioder med treningsnekt, jo høyere treningsmengde kan de starte opp med når idretten åpner igjen uten at risikoen for skade øker.

Håndballspillerne bør kaste like mye som i en vanlig uke med mamma/pappa eller garasjeveggen og det samme bør fotballspillerne gjøre med retningsforandringer og pasninger/skudd.
Søk gjerne i appen skadefri eller nettsiden skadefri.no for inspirasjon til øvelser!

I forbindelse med nedstengingen i mars uttalte vi oss også i Fredrikstad blad om dette – Trykk her for å se artikkelen (+)

Vi har lagd 10 alternative egentreningsøkter som du kan få tilsendt GRATIS hvis du sender en mail til Sara@frim.no!

Fagessay: Korsbåndsskader hos unge florerer: – Vi har ikke tid!

, , , , 0

En idrettsfysioterapeut blir ofte assosiert med toppidrett og eliteidrett mens fysioterapeuter med interesse for idrett ofte assosieres med en fysioterapeut som arbeider innenfor breddeidretten og i amatørklubber og idrettslag. Er idrettsfysioterapeutene på feil arena? Burde de ikke være der omfanget og konsekvensene av skader og sykdom er størst? I barne og ungdomsidretten?

Tenk deg et vilkårlig idrettslag i Norge. Et som er drevet etter de grunnleggende verdiene på frivillighet, idrett for alle, inklusjon og som tilrettelegger for ´flest mulig lengst mulig´. Idrettslaget har selvsagt et hovedstyre, ofte også et barneidrettsstyre og en daglig leder, og de tillitsvalgte har ofte kompetanse og erfaring fra næringslivet på ledelse, økonomi og eller et sterkt lokalt engasjement. Idrettslaget har også foreldre – mange av dem engasjert som trenere og ledere fordi de enten har med barna sine og/eller har interesse og kompetanse rundt trenerrollen. Ofte har de formell trenerkompetanse og ser viktigheten av å ha denne kompetansen i møte med både barn og foreldre. En herlig blanding av frivillighet, kompetanse og engasjement utgjør et velfungerende idrettslag. Alle lener seg på hverandre og er stolte av «flaggskipet» i bygda.

Tenk deg en vilkårlig 16 åring i et idrettslag i Norge som heter Hanne. Hanne driver med både håndball og fotball fordi det er gøy. Innerst inne har hun en drøm om en dag å få spille fotball og håndball med de beste, kanskje på Ullevål Stadion med flagget på brystet eller som en av håndballjentene i OL. Det er fortsatt ikke lett å velge mellom hvilken idrett som er best. Mamma var håndballspiller og bestefar var fotballspiller. Hun har venner på begge lagene og det er bare om våren og høsten at det kolliderer litt. Håndballen er i støtet for tiden. Hun har den siste måneden også spilt på 18 årslaget i tillegg til 16 årslaget samtidig som fotballsesongen er i ferd med å avsluttes med kretsmesterskap og talentsamling for vinterens sonelag. Alt er bra og talentutviklingen i klubben frontes både høyt og lavt.

De fleste idrettslag har to store målsettinger. Det ene er at flest mulig barn og unge skal drive med organisert idrett lengst mulig og det andre er å kunne legge til rette for at alle barn og ungdom skal kunne utvikle seg på best mulig måte og oppnå sitt ytterste potensiale.

Skader blant barn og ungdom er en av de største grunnene til at de går glipp av trening, ikke oppnår sine målsettinger og dermed ikke får muligheten til hverken å være med lengst mulig eller å strekke seg lengst mulig. Ungdom i aldersgruppen mellom 12 og 18 år som driver med fotball, håndball og andre ballidretter er klart mest utsatt for skader (1).

De fleste breddeidrettslag har også handlingsplaner, sportsplaner, visjoner og målsettinger både på inklusjon, prestasjon, utvikling, økonomi og sport. Svært få har derimot planer og/eller målsettinger om å bidra til å skape friske, sunne og skadefrie utøvere. Det er ingen eller få planer om å implementere skadeforebyggende treningsarbeid i idrettslagene eller hvordan klubben skal legge til rette for generelt helsepromoterende arbeid som ernæring, søvn og andre helsefremmende tiltak

Dersom det finnes et medisinsk apparat i eller rundt idrettslaget, gjelder dette gjerne for seniorspillere/eliteutøvere, mens det i utviklingsavdelingen finnes få eller ingen ressurspersoner. I de unntakene hvor de finnes virker det svært tilfeldig om disse personene kan dokumentere offentlig, formell og idrettsmedisinsk videreutdanning og kompetanse.

For en 16 år gammel håndball- og fotballspiller er det en skade som er fryktet mer enn noen annen – fremre korsbåndskade. Prevalensen av korsbåndskader hos barn og ungdom er økende. En korsbåndsskade setter en ungdomsutøver ut av idretten i minimum 12 mnd, det dobler muligheten for å skade det andre kneets korsbånd og sjansene for senskader og et dårlig fungerende kne i voksen alder er stor (2). Når vi også vet at studier på forebygging av korsbåndsskade kan redusere både forekomst og nye skader med opptil 50% er det betimelig å stille spørsmål om hvorfor det virker så vanskelig å få dette implementert i idrettslagenes handlingsplan (3).

I løpet av 2018 og 2019 har vi i våre idrettsmedisinske avdelinger bare i Fredrikstad sett 54 korsbåndsskader, en økning på 31% fra 2017. Denne økte forekomsten er også beskrevet av andre både nasjonalt og internasjonalt (4). Av de 54 casene var 64% av utøverne under 18 år, den yngste kun 14. Det mest triste og bekymringsfulle er at ved over 65% av tilfellene skjedde skaden hos en utøver hvor idrettslaget ikke hadde fast skadeforebyggende trening implementert i hverdagen. I enkle tall betyr det at dersom skadeforebyggende trening hadde vært implementert, kunne man kanskje unngått korsbåndsskade på opptil 23 av de 36 skadede utøverne under 18 år. Det er en gjennomgående trend at dette er utøvere som ligner på Hanne. Hanne spiller på flere lag i ulike aldersklasser. Hun spiller like mye kamper som treninger pr. uke på de travleste periodene i året, og hun er jente og driver med rotasjonsbetinget ballidrett(er) (5).

Hva er det som gjør at klubbene ikke prioriterer dette området i sine handlingsplaner? Hva er det som gjør at kunnskapen vi som fysioterapeuter har, om trening og helsefremmende arbeide for barn og ungdom, ikke blir benyttet på treningsarenaene?

I dialogen med ulike idrettslag i min region er ofte forklaringene slik:

  1. Vi har ikke tid da vi må bruke den tiden vi har i hall/bane på selve idretten.
  2. Vi har ikke ressurser eller økonomiske midler til å bruke på helsearbeid.
  3. Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre eller hvordan vi skal få det til.

Samtidig snører Hanne sekken for tiende gang denne uka. Hun føler seg litt sliten. Hun har «skranglet» litt i det siste, vært småforkjøla og tung i hodet. Det er bare 14 dager igjen av fotballsesongen og kun to kamper står igjen å spille, men det har gått trått i oppstarten på håndballen. Knærne er litt såre, men ikke noe mer enn de pleier. Det skal bli godt med en fridag på søndag, etter to håndballkamper på lørdag hvor hun skal spille på både J18- og J16-laget. Selv håndkledet fra i går er fortsatt vått – samme kan det være – har ikke tid til å ordne med det nå.

I det vilkårlige idrettslaget er det styremøte og på agendaen er et innspill til handlingsplanen om å implementere helseforebyggende arbeid som en rød tråd gjennom ungdomsavdelingen. Innspillet kommer fra en far som selv er fysioterapeut og har tre sønner i samme idrettslag – alle tre er i ferd med å gå bra barneidrett og over i ungdomsidretten. En femten minutters monolog konkluderer med følgende svar på idrettslagets opplevde utfordringer:

  • Dere har ikke tid til å ikke bruke tid på skadeforebyggende arbeid. Dere har ikke tid til å ikke ta vare på de barna og ungdommene som er en del av den organiserte idretten. Dere har ikke tid til å vente på at de skader seg for så å se at de med høy sannsynlighet ikke returnerer til idretten.
  • Dere har ikke råd til å ikke investere i mennesker med denne kunnskapen og å sette dette høyest på den økonomiske og sportslige agendaen. Det er det aller viktigste arbeidet som finnes i et idrettslag: å ta vare på utøverens helse. Skader som kan forebygges gjennom implementering av kunnskap som eksisterer for å sørge for utøvernes helse må prioriteres – NÅ! Men ikke minst for fremtiden. Tiden etter at idrettskarrieren er over. Tiden som kommer når ikke idretten betyr alt lenger. For mange er det ikke så lenge til.
  • Dere har ikke tid til å ikke få det til. Kunnskapen og kompetansen finnes – både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Implementeringen er ikke vanskelig. Det krever dog en radikal endring i kultur og forståelse av hvor man skal implementere de økonomiske ressursene rundt skadeforebygging og det krever VILJE til et utvidet forebyggende helsearbeid.

Hva så med idrettsfysioterapeutene? Skal de fortsette å bruke sine kunnskaper og kompetanse på behandling og rehabilitering etter at skadene har skjedd? Skal de fortsette å være ressurspersoner i de miljøene hvor millimeter og hundredeler teller? Skal de fortsette å være for sent ute, ikke rekke frem tidsnok og ikke kunne bidra der det teller mest? Burde ikke idrettsfysioterapeutene være med når rammene rundt idrettslagene settes og deres kompetanse også bli verdsatt i planlegging, strategivalg, retningslinjer, visjoner og helserelaterte målsettinger? Men ønsker de det selv – å bidra der det gjelder – som beslutningstaker?

Det vilkårlige idrettslaget er ikke lenger vilkårlig – det er et idrettslag som setter barn og unges helse helt øverst på agendaen gjennom følgende tiltak:

  • Implementering av helsefremmende arbeid som det aller viktigste i klubbens handlingsplan. Helsefremmende arbeid inkluderer allmennhelse, kosthold, søvn, antidoping og skadeforebyggende trening.
  • Engasjement av en helsefremmende koordinator som overordnet har ansvar for å implementere forebyggende tiltak i alle foreningens lag og grupper. Koordinatoren er autorisert helsepersonell og har formell utdanning og kompetanse innen idrettsmedisin og forebyggende helsearbeid.
  • Fullt ut forpliktede trenere og ledere som viser ubetinget støtte til klubbens helseprofil – både når det gjelder som forbilde på generell helse samt implementering av skadeforebyggende trening for alle medlemmer fra barn til senior.
  • En klar og tydelig plan for også de beste utøverne, for å utsette dem for minst mulig risiko slik og at de har størst mulighet til å oppnå sitt ytterste potensiale.

Hanne ligger på gulvet. Hallen er helt stille. Høyre, venstre og snapp – kneet bare gav etter. Ubeskrivelig vondt i to sekunder, deretter bare en følelse av at kneet fyller seg opp akkurat som en heliumballong. Fremtiden er usikker. Det vil ta ni måneder, eller kanskje tolv, før hun spiller håndballkamp igjen. Det er dobbelt så stor mulighet for at hun får tilsvarende skade i det andre kneet når hun til slutt returnerer til håndball. Det er også stor sannsynlighet for at hun vil få problemer med kneet når hun blir eldre, og når hun er ferdig på videregående er det 50/50 om hun fortsatt spiller håndball (4). Hvordan det går med henne er mye avhengig av hvem hun treffer på veien. Forhåpentligvis er det en av oss. Synd hun ikke traff oss tidsnok! Kanskje det kunne pynte på statistikken?

Svein Kristiansen
Manuellterapeut, spesialist i manuellterapi
MSK Klinikken AS / Fredrikstad Idrettsmedisin AS

1. Bueno, A. M., Pilgaard, M., Hulme, A., Forsberg, P., Ramskov, D., Damsted, C., & Nielsen, R. O. (2018). Injury prevalence across sports: a descriptive analysis on a representative sample of the Danish population. Injury epidemiology, 5(1), 6. doi:10.1186/s40621-018-0136-0

2. Myklebust G, Skjølberg A, Bahr R. ACL injury incidence in female handball 10 years after the Norwegian ACL prevention study: important lessons learned Br J Sports Med Published Online First: [please include Day Month Year] doi:10.1136/ bjsports-2012-091862

3. David Zbrojkiewicz, Christopher Vertullo and Jane E Grayson. Increasing rates of anterior cruciate ligament reconstruction in young Australians, 2000–2015 Med J Aust 2018; 208 (8): 354-358. ||  doi: 10.5694/mja17.00974 

4. Guri Ranum Ekås, Håvard Moksnes, Hege Grindem, May Arna Risberg, and Lars Engebretsen Coping With Anterior Cruciate Ligament Injury From Childhood to Maturation A Prospective Case Series of 44 Patients With Mean 8 Years’ Follow-up. The American Journal of Sports Medicine 2019;47(1):22–30 DOI: 10.1177/0363546518810750

5. Olsen, O.E. & Myklebust, Grethe & Engebretsen, Lars & Holme, I & Bahr, R. (2003). Relationship between floor type and risk of ACL injury in team handball. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 13. 299-304. 10.1034/j.1600-0838.2003.00329.x.

Ardern CL, Ekås GR, Grindem H, et al 2018 International Olympic Committee consensus statement on prevention, diagnosis and management of paediatric anterior cruciate ligament (ACL) injuries. British Journal of Sports Medicine 2018;52:422-438.

Styrketrening for barn og unge

, , 0

Styrketrening sin helsefremmende effekt hos den voksne populasjonen er velkjent og veletablert. Den har beviselig effekt ved blant annet å bedre fysisk og mental helse, gi økt idrettsprestasjon og skadeforebyggende effekt hos idrettsutøvere og forebygge fall i funksjon hos den eldre befolkningen(1).

For barn har det lenge vært skepsis mot styrketrening da det har vært antatt at det kunne gi negative helsekonsekvenser som blant annet hemming av vekst. Men tenkte også at det ikke kunne ha noen positive effekter på verken helse eller prestasjon. Av den grunn er det sjelden kost at barn og unge driver med strukturert styrketrening. Verken logikken eller den vitenskapelige dokumentasjonen bak disse argumentene er tilstede.

Lek eller sportsaktivitet  hvor barn hopper og lander kan gi belastning på skjelett, ledd og muskulatur på opptil 5-7 ganger kroppsvekt, et nivå styrketrening aldri kommer opp på. Nå motbeviser også nyere forskning disse gamle ”sannhetene” omkring styrketrening for barn og viser at det tvert imot er meget gunstig å la barn starte med styrketrening i ung alder(2). Styrketrening har dokumentert effekt på følgende aspekter hos barn og unge:

1. Reduksjon i antall skader med opptil 50% hos aktive idrettsungdom.
2. Bedret motorisk utvikling.
3. Økt muskelstyrke, sprinthastighet, retningsforandringer og generell motorisk kontroll. 
4. Positive endringer i kroppssammensetning hos overvektige barn med reduksjon av fettvev, bedret insulin-sensitivitet, bedret hjerte-kar helse, økt beinmineraltetthet i skjelett.
5. Økt psykologisk velvære ved bedret sinnstemning og selvbilde.

Styrketrening hemmer ikke vekst, men er derimot et positivt stimuli til en sunn utvikling av skjeletthelsen hos barn.

IMPLEMENTERING

Styrketrening for barn og unge må struktureres, veiledes og gjennomføres i forhold til individets alder, biologiske utvikling og motorisk grunnlag.  Barndommen er en tid hvor den motoriske utviklingen skjer raskt, spesielt ved mye og variert fysisk stimuli. Enkelte kaller alderen mellom 8-11år for ”den motoriske gullalder” hvor barn er spesielt motakelig for fysisk stimuli og utvikling av sin egen kroppskontroll og motorikk. Muskulær styrke er en stor del av motorisk kontroll og bør prioriteres som en del av den motoriske utviklingen. Styrketrening bør derfor starte allerede i denne aldersgruppen hvor man utfordrer barna til å kontrollere sin kropp i ulike stillinger med ulikt ytre stimuli. Effekt av styrketrening er bevist helt ned til 5-6års alderen, men barn må være motakelig for instruksjon om teknisk utførelse av øvelser, så dette er nok for tidlig for de aller fleste. Valg av flerleddøvelser som utfall, knebøy etc er hensiktsmessig, og å gi gradvis progresjon i ytre motstand med vekter, strikker etc om kroppskontrollen/teknikken er på plass. Med gradvis økning i kroppskontroll, treningserfaring og belastning kan barn periodevis trygt eksponeres for tung styrketrening med færre repetisjoner <6rep  og høy intensitet >85%RM. (2)

MEKANISMER

Mekanismene bak økt styrke hos barn før puberteten er ikke grunnet større muskelvolum, men grunnet adaptasjoner i nervesystemet. Det vil si flere og bedre signaler når ut til arbeidende muskulatur. Styrkeøkningen er som regel 30-40% etter et 8-20 ukers styrketreningsprogram, men går raskt tilbake til utgangspunktet om treniningen ikke opprettholdes. Det anbefales derfor at barn opprettholder jevnlig utførelse av styrketrening  med den optimale hyppigheten på 2-3 ganger i uka med nøye overvåkning av voksne med god innsikt i styrketrening hos barn. (2)

OPPSUMMERING

Antagelsen om at styrketrening hos barn er skadelig er utdatert, villedende og direkte feil. Spesielt i disse dager hvor færre barn er ute i spontan lek og motorisk utfordrer seg er styrketrening og annen motorisk trening helt essensielt for barn sin nåværende og fremtidige helsestatus. Så lenge implementeringen er strukturert og overvåket av voksne med god innsikt og hensikten er å få en sterkere, sunnere og mer velfungerende kropp, og ikke større muskler, se bedre ut og bidra til noen form for kroppspress.

Fysioterapeut

Kristian Riise Jenssen

Fredrikstad Idrettsmedisin

KILDER:

1. Westcott, WL.  (2012) Resistance training is medicine: effects of strength training on health.Curr Sports Med Rep. 2012 Jul-Aug;11(4):209-16. doi: 10.1249/JSR.0b013e31825dabb8.

2. Lloyd RS, Faigenbaum AD, Stone MH, et al. Position statement on youth resistance training: the 2014 International Consensus Br J Sports Med 2014;48:498-505.

Skadeforebyggende trening i fotball

, , , 0

Hvorfor blir det ikke gjennomført og hvordan kan vi få endret på dette?

Da jeg var yngre var det aldri snakk om skadeforebygging og jeg var ofte satt ut av spill med ulike skader. Jeg utdannet meg etter hvert til fysioterapeut hvor interessen for fotballen fortsatte. Jeg jobber nå på en klinikk i Fredrikstad hvor jeg spesialiserer meg inn mot forebygging og behandling av ulike typer fotballrelaterte skader. Kunne jeg bare skrudd tiden tilbake og gitt meg selv noen skadeforebyggende råd.

Skader i fotballen

Skader er dessverre utbredt og en del av fotballen. Ankel, lyske, hamstring og kne er de mest utbredte skadeområdene. Totalt sett er gutter mest utsatt, mens jenter har på den andre siden større sansynlighet for å pådra seg en alvorlig kneskade. Ved en alvorlig korsbåndskade i kneet har man i etterkant økt sannsynlighet for å utvikle artrose(6), som kan ha svært negative helsekonsekvenser senere i livet. En skade kan sette en utøver utenfor trening og spill i en periode eller påvirke prestasjonen negativt. For å sette dette i perspektiv; når det kommer til lyskeskader i en tropp på 24 spillere vil det til en hver tid være i gjennomsnitt syv spillere som har lyskeplager, og to som er ute av trening og spill(8). En hamstringsskade innebærer i gjennomsnitt fravær fra trening og kamp mellom 8 til 28 dager, og et lag på 25 spillere vil i gjennomsnitt vil oppleve 7 hamstringskader i løpet av en sesong(4, 5).  

En studie fra 2015 viste at blant norske fotballspillere (gutter) i alderen 15, 17 og 19 år, som spilte på høyt nivå, ble det rapportert hos 15 åringene 51% akutte ankelskader, 50% akutte lyskeskader, 36% akutte knesskader og 29% akutte hamstringskader (i løpet av de siste to årene). 54% rapporterte om en eller flere belastningslidelser. Blant 17 åringene var tallene 55% akutte ankelskader, 35% akutte lyskeskader, 30% akutte kneskader, 28% akutte hamstringskader og 60% belastningslidelser. Blant 19 åringene var tallene 52% akutte ankelskader, 39% akutte kneskader, 29% akutte lyskeskader, 10% akutte hamstringskader og 68% belastningslidelser(7). Dette er for meg svært høye tall.

Belastningsstyring

Dette er noe utenfor artikkelens probemstilling, og noe jeg initielt ikke hadde tenkt å ta med. Jeg velger å alikevel skrive kort om dette da det er svært sentralt tema i skadeforebygging.

Forskning viser at belastningsskader i fotballen øker i løpet av tenårene(7). En forklaring på dette er at disse spillerne ofte får en stor og brå økning i belastning når det kommer til fotball,- og løpsaktivitet ved at de starter hospitering på ulike lag, får ekstra gymtimer på skolen, i tillegg til at de ofte trener for ensidig og lite variert med tanke på supplerende basistrening. Å være restituert til trening og kamp er en viktig faktor for både prestasjon og skaderisiko, og det er bevist at restitusjonstiden i etterkant av kamp er på >72timer(9). Forskning har vist at om man spiller to kamper i uka øker skaderisikoen signifikant, i motsetning til en kamp i uka(9). Å sørge for tilstrekkelig restitusjon i etterkant av belastning kalles for belastningsstyring og er i seg selv et viktig skadeforebyggende tiltak. På elitenivå brukes sofistikerte måleinstrumenter for å fange opp dette som GPS-vester, men for barn, ungdom,- og breddeidrett er det vanskeligere å vite om en spiller er fullt restituert til trening og kamp. Å ha dialog med spillere om hvordan de føler seg, unngå uker med doble kamper, ha en kontrollert og gradvis økning i treningsmengde og periodisere treningsuka etter restitusjonsprotokoller er derfor sentralt.

Skadeforebyggende trening/basistrening

Et annet viktig punkt i skadeforebygging er å sikre at spillerne er robuste nok til å tåle fotballaktiviteten og treningsmengden de gjennomfører. Her kommer skadeforebyggende trening inn i bildet. Slik trening har som mål å gjøre spillerne ”robuste” og ”trent til å trene” slik at de tåler de fysiske kravene som fotballspillet krever av de. Med basistrening så menes ulike øvelser og program med skadeforebyggende effekt. Det kan være styrkeøvelser for spesifikke utsatte strukturer, stabilitet, mobilitet, koordinasjon/balanse etc, og er sånn sett et samlebegrep på ulike skadeforebyggende øvelser.

De siste årene har stadig mer forskning avdekket effekten av skadeforebyggende trening. Mange kjenner kanskje til oppvarmingsprogrammet ”FIFA 11+” som har vist å kunne redusere total antall skader med 39% hos begge kjønn på spillere >13år om det blir implementert systematisk(1). Dette programmet fokuserer på motorisk kontroll, stabilitet og styrke, og tar 20-30min å gjennomføre. Samtidig har andre spesifikke program vist seg å kunne redusere antall lyske,- og hamstringskader med opptil 70%!!(2,3). Tar man med at en stor risikofaktor for å pådra seg en skade er nettopp tidligere skade, så skjønner man at skadeforebygging er essensielt.

Min erfaring igjennom samtaler med trenere, foreldre, spillere og pasienter er at få fotballag, uavhengig av kjønn og alder, implementerer systematisk skadeforebyggende trening. I vår klinikk jobber vi med utøvere i flere idretter. Her vil jeg trekke frem håndballen som et eksempel på det motsatte. Vi får rett som det er kontakt av håndballag som ønsker å komme til oss og gjennomføre skadeforebyggende treningsperioder både utenfor og i sesong, mens klart færre fotballag benytter seg av tilbudet. Jeg undres over dette.

Jeg ønsker å reflektere rundt utfordringene når det kommer til skadeforebyggende trening, for å forhåpentligvis skape en nysgjerrighet og interesse for å få det til i praksis.

1    KUNNSKAP/INTERESSE.

En fotballtrener skal ha fokus på spillerglede, spillerutvikling, lagutvikling og prestasjon. Tatt dette i betraktning er det ikke sikkert trenere har kunnskapen omkring effekten av skadeforebyggende trening eller selve implementeringen. Det er heller ikke sikkert treneren har et åpent sinn om plassen til skadeforebygging i fotballen. Vi som fagpersoner mener jeg har et ansvar til opplysning omkring dette temaet. Vår klinikk avholder jevnlig temakvelder hvor vi snakker om dette, gir tips til gjennomføring (f.eks FIFA11+), tilbyr skadeforebyggende treningsgrupper og det er også derfor jeg skriver denne teksten. For å få til skadeforebygging er det essensielt at kunnskapen og interessen hos trener er tilstede, og vi har nok fortsatt en god vei å gå med tanke på denne kunnskapsformidlingen.

2    ”DET ER KJEDELIG”

Ok. Jeg skal være enig i at styrketrening ikke er like artig som firkant, fotballdriller eller spill. Men om man snur på det og tenker at dette gjør at man får muligheten til å være skadefri, spille mest mulig og prestere best mulig så tenker man kanskje litt annerledes på det. Og i seg selv trenger ikke skadeforebygging være kjedelig, man kan alltids være kreativ og ha det artig. 

3    AMBISJONER

Avhengig av ambisjonsnivå ser en trener en spillergruppa alt fra 1-6 ganger i uka. En trener som ser en spillergruppe 1-2 ganger i uka bør selvfølgelig prioritere tiden sin på å spille mest mulig fotball. Han skal ikke bruke en av øktene på skadeforebyggende trening. Men hvorfor ikke da sørge for å implementere FIFA11+ på alle treninger i oppvarmingssekvensen? 

4    TID, ØKONOMI

Som trener kan man kanskje tenke at man ikke har tid å sette av til skadeforebygging, i en allerede ”fullbooket” treningsplan. Ambisiøse spillere/lag med et høyt treningsvolum kan derimot tjene stort på å legge inn separate skadeforebyggende økter, sette av tid og prioritere dette. Man kan for eksempel periodisere treningen utenfor sesong, ruste opp kroppens strukturer igjennom ulike tidsbregrensede programmer for å minske skaderisiko, og forebygge med mindre tidskrevende tiltak i sesong. Eksempler på dette er systematiske programmer for lyske,- og hamstringstyrke, knekontroll, ankelstabilitet, mobilitet etc. Som trener, uten denne type kunnskap, gjør det til at man ofte må se til en ekstern ressurs. Her kan økonomiske barrierer spille inn. Mange foreldre syns idretten tar mye penger fra før av. Dette har jeg all respekt og forståelse for og jeg skjønner det er en reel utfordring for mange. Men sett fra en annen side; tar man i betraktning hyppigheten av skader, konsekvensen for spiller og lag både mentalt, prestasjonsmessig, helsemessig og økonomisk (være satt ut av laget, gå til behandling etc), så ser man at forebyggende tiltak er noe både lag og spillere får igjen for på sikt.

OPPSUMMERING

For å bli god må man trene mye på fotballspillet. Da må man holde seg mest mulig skadefri. Det foreligger nå konkret forskning på hvordan man kan gjøre dette og jeg mener fotballen har et STORT forbedringspotensiale på dette området. Belastningsstyring og skadeforebyggende trening er essensielt, og disse punktene går hånd i hånd. Jeg håper denne artikkelen kan være med på å skape en nysgjerrighet og interesse omkring hvordan man kan tilrettelegge for skadeforebyggende trening slik at enda flere lag prioriterer dette og vi kan få ned skadestatistikken. 

Fysioterapeut Kristian Riise Jenssen

Fredrikstad Idrettsmedisin

KILDER:

1. Thorborg K, Krommes KK, Esteve E, et al (2017)Effect of specific exercise-based football injury prevention programmes on the overall injury rate in football: a systematic review and meta-analysis of the FIFA 11 and 11+ programmes. Br J Sports Med 2017;51:562-571.

2. Harøy, J et al. (2017) The Adductor Strengthening Programme prevents groin problems among male football players: a cluster-randomised controlled trial. http://dx.doi.org/10.1136/bjsports-2017-098937.

3. Petersen  J, et al. (2011) Preventive effect of eccentric training on acute hamstring injuries in men’s soccer: a cluster-randomized controlled trial. Am J Sports Med 2011;39:2296–303. doi:10.1177/0363546511419277

4. Ekstrand J, Hagglund M, Walden M. (2011) Epidemiology of muscle injuries in professional football (soccer).The American journal of sports medicine. 2011;39(6):1226-32.

5. Ekstrand J, Hagglund M, Walden M. (2011) Injury incidence and injury patterns in professional football: the UEFA injury study.British journal of sports medicine. 2011;45(7):553-8.

6. http://www.skadefri.no/kroppsdeler/kne/Kneskader/

7. Selven T, Tjønna AE, Nauman J, Østerås H (2015) Incidence of Soccer Injuries among 15- to 19-Year-Old Boys in Norwegian National Teams.J Athl Enhancement 4:5. doi:10.4172/2324-9080.1000210

8. Harøy, J et al (2017) Groin Problems in Male Soccer Players Are More Common Than Previously Reported. Am J Sports Med. 2017 May;45(6):1304-1308. doi: 10.1177/0363546516687539. Epub 2017 Feb 1.

9. Dupont, G et al.  Effect of 2 soccer matches in a week on physical performance and injury rate.

Am J Sports Med. 2010 Sep;38(9):1752-8. doi: 10.1177/0363546510361236. Epub 2010 Apr 16.